Nå er jeg syk...IGJEN!!!!
Jeg er syk for 3 gang på en måned!!! Første gang var den skikkelige slappheten og feberen man får når man har influensa.., men ingen forkjølelse..
2 gangen var det forkjølelse til 1000!! Brukte faktisk 4 doruller på å snyte den dumme nesa mi. 4 STK AS!! Jeg var ikke slapp eller noe da, bare sørpe forkjøla:(
3 gangen, altså da i går, landet det en potetsekk i halsen min, med piggtråder rundt, noe som gjør at jeg er så sår og har så vondt som fytte fy..Og det høres ut som om jeg har alle potetene i halsen og..Jeg har jo bare verdens nydeligste stemme når jeg prater...ehh..Ikke helt:/ Fordelen er at jeg røyker mindre...Det er vel det eneste..
Alle de andre ulempene vet dere nok om..Har jo ikke smaksans heller da..:(
Nå gidder jeg ikke være syk noe mer..Synes det har vært litt mye av det jeg da.
Når det gjelder den voldssaken jeg skrev om før dette innlegget, har det blitt rimelig bra kjent i byen, og han kommer til å få grisebank av noen jeg ikke nevner navnet på;);) Jeg gleder meg til han ikke klarer å gå rundt omkring på den samme måten lengere jeg....oh yes:) Og da snakker jeg bokstavelig talt..Han kommer nok ikke til å få flytta så raskt på beina. Jeg skal bestille time hos legen i morgen pga det her. Visse smerter gir seg ikke, og jeg blir litt bekymra. Får vel sjekke at hodet mitt ikke har fått altfor store skader. Holder vel med at jeg er såpass ødelagt i fra før av..hehehe....Og det er jo rimelig tomt der oppe til tider da..hihi..
Kommer til å sjekke hjertet mitt og, men det er mest fordi jeg er litt hypokonder, og fordi mormora mi og oldermora mi har og hadde hjerteproblemer. Oldemora mi ble gammel ho da, og fikk ikke problemer med det før hun ble gammel heller..tror jeg i alle fall.
Momora mi lever enda, kun fordi hun ikke har vett på å stryke med..Høres veldig slemt ut, jeg vet det, men hun har gjort mamman min så mye vondt at jeg ikke klarer å tilgi henne. Har ikke sett henne på 8 eller 9 år. Hun har aldri gjort meg noe sånn egentlig, for uten om å ikke være der i det hele tatt..
For mange år siden når jeg bodde hjemme, og mimmi som jeg kaller henne var der, hadde vi de herligste samtaler om alt mulig. Kunne snakke med henne om alt jeg tenkte på. Det var ikke ofte hun var hos oss da..Hun bor i Oslo forresten.
Det var det at mamma ble såret av henne hvert minutt som gjorde at jeg til slutt ikke takla å se henne mer. Etter at jeg flytta ut, har jeg ikke sett henne tror jeg..Ikke som jeg kan huske..
Nå har hun fått alkohol demens da..Helt seriøst. Legene gav henne diagnosen, og med tanke på at drikker hver eneste dag, er det ikke så rart hun fikk den.
Hun har drukket hver dag i mange år. Trodde vel hun kom til å kutte ut nå de gav henne den diagnosen, men NEIDA!!!! Hun drikker vel mer nå som hun ikke husker at hun har drukket engang..
Det her blir jo bare værre og værre da. Snakker med henne en sjelden gang på tlf, og da er det bare å måtte gjenta seg selv hvert minutt da..
Hun husker ikke noen ting..Kortidsminnet er det som har blitt mest påvirket..
Nå har hun da også begynte å dikte opp ting, men ikke med vilje. Hun sitter og forteller en historie som er så herlig atter, også er alt bare tull..hun tror til og med selv at det har skjedd, og det er jo egentlig litt komisk.
Dere vet jo hvordan barn snakker om at de var i Oslo og tok flyet til Paris sammen med onkelen sin f.eks?? At de har spist det ene og det andre sammen med den og den?? SÅNN er hun. Barn har en sykt livlig fantasi, og det får de med demens også..Det er bare over teit å høre på..Man blir sliten av å måtte gjenta seg selv HELE TIDEN!!! Stakkars tanta mi som også bor i Oslo..Hun må høre på det samme hele tiden, samtidig som hun må høre på de morsomme fantasi-historiene.
Mimmi har jo da i tilegg de hjerte problemene, høyt blodtrykk, benskjørhet, og 1000 ting til..Alikevell lever hun, drikker, røyker som en svamp og forteller om turer og dansing som aldri har skjedd..Hun er 74 bare, men må tydeligvis være mega seig når det her ikke tar kverken på ho. Burde vel se henne før hun døde, slik at jeg kan leve med meg selv etterpå, men vet ikke om jeg klarer...Vil ikke se henne som sagt, med tanke på det med mamma. Hun har gjort SÅ mye dritt, og aldri vært glad i henne engang..
Vet dere hva jeg skal gjøre??? Jeg vet nemlig ikke, og brått er det for sent.
Klem Catherine
-
Selvfølgelig er mormor veldig glad i mamma'n din ! Hun evner bare ikke alltid og vise kjærlighet. Dette er ett resultat av hennes egen kjærlighetsløse oppvekst. Eller dvd at hennes egen mor viste ikke henne kjærlighet. Men det betø ikke at hun ikke var veldig glad i henne.
SvarSlettTror du virkelig selv at mormor hadde dratt på besøk til mamman din ( når hun var frisk) om hun ikke var glad i henne? Da kunne hun jo latt være da!
Jeg synes det er trist at du ikke klarer og se den tiden dere hadde sammen. Som hun var frisk og rask. Hun er veldig glad i dere alle sammen, hun sier det selv. Det er trist at det skal ligge så mye bitterhet og sperre i hverdagen din vennen.
Hun snakker ofte om deg ( spesiellt) Hun har selv hatt mye dritt i livet sitt. Levd med en mann som drakk og phsykisk missbrukte oss alle sammen. Hun var i konstant frykt for hans sitt sinne og dette sperret veldig mye av hva hun kunne gjøre og ikke gjøre. Hans sjalusi ovenfor dere, ( den andre familien) var jo tilstede til the bitter end.
Jo Mamman din har hatt sin del av dritt og slettes ikke blitt tatt vare på . På den måten en mor skal ta vare på sitt barn. Men du skal også vite at det ligger sikkert mye annnet til grunn også. Som ikke vi vet. Vi vet ikke alt vet du.
Jeg synes du skal huske mormor for den hun var mot deg , ikke den personen som mamman din sier hun er.
Ikke missforstå, jeg vet at mamman din er bitter på henne og jeg forstår det veldig godt. Men dette gjelder faktisk ikke deg.
Hun har kanske ikke oppført seg som en bestemor for deg, men tro meg, det har hun ikke gjort ovenfor mine barn heller. Hun har alltid vært litt små ego. Men etter at pappa døde, ble det MYE værre. Og hvem kan egentlig klandere henne for det?
Mitt råd er at du tar ett valg selv ,basert på egene opplevelser og følger det.
Klem fra Tante